Enhetskonverter

Konverter mellom ulike enheter raskt og enkelt

1 Millimeter = 0.1 Centimeter

Om lengdekonvertering

Lengdekonvertering er viktig for ulike bruksområder innen ingeniørfag, bygg, vitenskap og dagligliv. Å forstå hvordan man konverterer mellom ulike lengdeenheter hjelper med nøyaktige målinger og beregninger.

Det metriske systemet bruker enheter som millimeter (mm), centimeter (cm), meter (m) og kilometer (km), mens det imperiale systemet bruker tommer (in), fot (ft), yard (yd) og mil (mi).

Vanlige konverteringsfaktorer inkluderer:

  • 1 tomme = 2,54 centimeter
  • 1 fot = 0,3048 meter
  • 1 mil = 1,60934 kilometer
  • 1 meter = 3,28084 fot
  • 1 yard = 0,9144 meter
  • 1 kilometer = 0,621371 mil
  • 1 kilogram = 2,20462 pund
  • 1 pund = 0,453592 kilogram
  • 1 unse = 28,3495 gram
  • 1 stone = 14 pund = 6,35029 kilogram
  • °F = (°C × 9/5) + 32
  • °C = (°F - 32) × 5/9
  • K = °C + 273,15
  • 1 gallon (US) = 3,78541 liter
  • 1 liter = 0,264172 gallon (US)
  • 1 kubikkmeter = 1000 liter
  • 1 fluid unse (US) = 29,5735 milliliter
  • 1 kvadratmeter = 10,7639 kvadratfot
  • 1 acre = 4046,86 kvadratmeter = 0,404686 hektar
  • 1 kvadratmil = 2,58999 kvadratkilometer
  • 1 hektar = 2,47105 acre

Ofte stilte spørsmål

Interessante fakta om enheter og målinger

Maratonets opprinnelse

Maratonets distanse på 26,2 miles (42,195 kilometer) minnes det legendariske løpet til Pheidippides fra Marathon til Athen i 490 f.Kr. for å kunngjøre den greske seieren over perserne.

Det metriske systemets revolusjonære opprinnelse

Det metriske systemet ble skapt under den franske revolusjonen på 1790-tallet som et rasjonelt, desimalbasert alternativ til de forvirrende tradisjonelle systemene med inkonsistente konverteringsfaktorer.

Den kostbare Mars Climate Orbiter-feilen

NASA mistet den $125 millioner dyre Mars Climate Orbiter i 1999 på grunn av en enkel enhetskonverteringsfeil: ett team brukte metriske enheter mens et annet brukte imperiale enheter i beregningene.

Fotens faktiske opprinnelse

"Foten" som måleenhet varierte opprinnelig mye og var bokstavelig talt basert på lengden av en herskers fot. Kong Henrik I av England standardiserte den på 1100-tallet ved å bruke sin egen fot.

Kilogrammets perfekte standard

Frem til 2019 ble kilogrammet definert av et fysisk objekt: en platina-iridium sylinder oppbevart i et hvelv i Paris. Det er nå definert av Planck-konstanten, en fundamental naturkonstant.

Amerikas metriske forsøk

USA prøvde faktisk å gå over til metrisk i 1970-årene med Metric Conversion Act av 1975, men den frivillige naturen til programmet og offentlig motstand førte til at det mislyktes, noe som gjør USA til et av bare tre land som ikke bruker det metriske systemet.

Del dette verktøyet